tab

tæb

noun

1) (a small flat piece of some material attached to, or part of, something larger, which stands up so that it can be seen, held, pulled etc: You open the packet by pulling the tab.) flik, klaff

2) (a strip of material attached to a piece of clothing by which it can be hung up: Hang your jacket up by the tab.) hempe

3) (a piece of material with a person's name or some other mark on it, attached to a piece of clothing so that its owner can be identified.) merkelapp, etikett

merkelapp

I

subst. \/tæb\/

1) lapp, flik, klaff (til å trekke i)

2) øreklaff

3) stropp, hempe

4) hank

5) (til å åpne brus- eller ølboks med) ring

6) etikett, (lite) skilt, lapp, merkelapp

7) (på kartotekkort) fane, rytter

8) kvittering, bong, kassalapp

9) (militærvesen, på uniform) gradsbetegnelse, distinksjon

10) (hverdagslig) regning, nota

• I have to pick up the tab

jeg må betale regningen

keep tabs on eller keep a tab on holde øye med, sjekke, føre kontroll med

II

subst. \/tæb\/

forkortelse for tablet (narkotika), tabulator

III

verb \/tæb\/

1) forsyne med lapp, sette lapp på

2) (spesielt amerikansk) holde øye med, sjekke

3) (spesielt amerikansk) betegne

4) utpeke

• they tabbed him to do the dishes

de utpekte ham til å ta oppvasken

5) anslå, bestemme, fastsette

tab as betegne som